Hver høst går ca. 300 soppsakkyndige fra Norges sopp- og nyttevekstforbund inn i noen hektiske uker med soppkontroll over hele landet. Årlig kontrollerer de tusenvis av soppkurver (over 6500 i 2019), og gjennomsnittlig finner de giftsopp i hver tiende kurv. Soppkontrollene har en lang historie og kunnskapen kontrollørene forvalter må hele tiden oppdateres og fornyes.
Soppkontroll
Over 20 000 mennesker kan komme innom soppkontrollen i løpet av en sesong. Det hender at det kan bli litt kø. Vi trenger flere soppkontrollører fremover. Man kan lære en del av å se og høre på kontrollen til dem som er foran i køen. Kontrolløren tømmer kurven helt, slik at det ikke har gjemt seg noen forvekslingsarter under et lag med god matsopp. Så går de igjennom og deler funnene i matsopp og ikke matsopp. Kanskje får du høre litt om kjennetegn det er viktig å se etter og hvordan man best skal tilberede eller lagre de artene du har funnet. Matsoppen får du med deg hjem, mens kontrollørene sørger for at de artene man ikke skal få i seg blir kastet på en forsvarlig måte. Noen sopper er så giftige at man må kaste all sopp de har vært i kontakt med. Det er derfor det er lurt å legge sopper du ikke er sikker på i en egen pose eller boks oppi soppkurven.
Digital soppkontroll
I 2017 lanserte Norges sopp- og nyttevekstforbund mobilappen Digital soppkontroll. Brukerne av denne appen kan ta bilder av sopp og sende dem inn til en av våre kontrollører og få identifisert rundt 40 forskjellige arter av sopp på denne måten. Dette dekker både de vanligste matsoppene, de farligste giftsoppene og en rekke andre sopper som folk da kan få artsbestemt og vurdert på stedet. En del sopper lar seg ikke identifisere kun ved bilde. Disse må forkastes eller henvises til fysisk soppkontroll. Appen har åpent hver ettermiddag og kveld gjennom sesongen. Så langt har vi utvidet tilbudet i Digital soppkontroll hvert år siden appen ble lansert, og har kontrollert mellom 20 000 og 36 000 individuelle sopper i sesongene siden. Totalt var over 20 000 mennesker innom den digitale soppkontrollen i 2019, bare to år etter at appen ble lansert.
Historien
Det å lære folk å skille matsopp fra giftsopp har vært et hovedfokus for forbundet helt siden Nyttevekstforeningen ble dannet i 1903. På den tiden laget man utstillinger og holdt foredrag og matlagingsdemonstrasjoner slik at publikum kunne se og lære. Sånn sett har ikke aktivitetene våre endret seg så mye.
I 1930 satte foreningen i gang et opplysningskontor for sopp. Året etter arrangerte man den første soppkontrollen på Youngstorget i Oslo. I 14 dager sjekket Christofer Fredrik Bøhme soppen som skulle selges til folk på torget. Han sjekket 1041 kg sopp det året. Året etter tok Oslo kommune over oppgaven.
De første formelle soppkursene kom i stand midt på 30-tallet som et resultat av den dype økonomiske krisen som preget store deler av den vestlige verden. Nyttevekstforeningen fikk tildelt krisemidler fra staten for å gi publikum opplæring om identifikasjon og bruk av vårens ville vekster og om sopp.
Det var medisinplanter og bær som var mest populært blant publikum i Nyttevekstforeningens første 30 år, men interessen for sopp tok seg opp under krigen. Mengden sopp som ble kontrollert på Youngstorget steg til over 10 000 kg og toppet seg i 1944 da kontrollørene rapporterte at de sjekket over 100 000 kg.
Det var først på 50-tallet at foreningen fikk på plass en formell sertifiseringsordning i samarbeid med Helsedirektoratet. Foreningen hadde holdt kursene siden 1938, men nå skulle de ansatte i helserådene få formalisert sin kompetanse. Helsedirektoratet forutsatte at det bare var kandidater som de meldte på til prøven som skulle bli soppkontrollører. Nyttevekstforeningen tillot folk som ikke var ansatte i et helseråd å ta prøven samtidig, og disse fikk tittelen soppsakkyndig. Dette skillet ble opprettholdt frem til 1963.
Trygg i skogen
Opplæring i artskunnskap og bruk er fortsatt viktig for forbundet. Lokalforeningene bruker både tid i klasserommet og i skogen for å sørge for at alle er trygge på artskunnskapen som formidles.
Den som i utgangspunktet ikke kan noe om sopp kan i dag ta grunnkurs i sopp som går over 15 timer. Her lærer man klassifisering, identifikasjon, bruk og oppbevaring av de vanligste matsoppene, samt om giftsopper og forgiftning.
Så kan man ta et påbyggingskurs på 21 timer der man lærer med om nøkkelkarakteristikkene de ulike storsoppslektene og hvordan man bruker bestemmelsesnøkler til å identifisere utvalgte slekter og arter. Det er disse to første kursene som skal gi deg grunnlaget for å bli trygg i skogen. Hvis det er alt du ønsker å få til, så trenger du ikke soppsakkyndigkurs eller –eksamen.
Kursene er bare utgangspunktet. Det gir en liten smakebit på alt som finnes i skogen. Kunnskapen sitter ikke skikkelig uten at man går på tur og tester ut det man har lært i praksis. Da er det fint å gå tur med de andre på kurset, slik at dere får øvd sammen. Lokalforeningene arrangerer også påbyggingsturer med erfarne turledere som man kan bli med på. I tillegg kan det hende at man får gå på spesialturer som bare fokuserer på en slekt eller art. Det er bare å bli med.
Hjelpe andre å bli trygge i skogen
Når du har blitt trygg i skogen er det fint om du bruker tid på å dele den kunnskapen med andre. Soppsakkyndigeksamen er inngangsporten til å få lede introduksjonsturer og kurs selv. For å bli soppkontrollør må man ta soppsakkyndigkurset som går over 40 timer. Dette kurset sammen med turer over det neste året skal forberede deg på å bli soppsakkyndig, som kan stå på kontroll og lede egne kurs og turer.
De som begynner på kurset nå i høst må lære seg over 140 sopper. Dette er sopper som det er sannsynlig at du kommer borti dersom du står på soppkontroll. Du kan lese mer om endringene på artslisten på neste side.
Til eksamensdagene har det vært et stort apparat i gang for å samle inn eksamenssopper. Ideelt sett skal eksaminatorene ha tilgang på alle pensumsoppene, på ulike vekststadier og av ulik kvalitet. Det er like viktig at kontrolløren kjenner igjen et markspist eksemplar som et ungt eksemplar av en sopp. Mange synes det kan være litt avskrekkende, og en del stryker. Det er helt greit, for det er viktig at vi vet at vi kan stole på kompetansen til dem som står på soppkontrollen. Man kan alltids ta prøven om igjen neste år, når man har fått øvd mer.
Uansett hvor mange kurs man går på, så blir man bare klar til eksamen dersom man tilbringer mye tid på soppjakt. Det er fint å alliere seg med dem man gikk på soppsakkyndigkurs sammen med, for dere forbereder dere til den samme prøven alle sammen. Utdannelse av flere soppsakkyndige og å avholde flere soppkontroller er så viktig for forbundet at lokalforeningene får ekstra tilskudd for å gjøre mer. Disse bidragene kommer fra pengene vi har fått på statsbudsjettet for å drive soppkontroll.